Hvem kan du jakte?

Hvem kan du jakte?

Storvilt:

Brunbjørn, Ursus arctos

Det største rovdyret i estiske skoger. Rasen vår bjørner hører til er middels stor, med vekt 90–340 kg. Rekordstørrelse på skallen 67.46 poeng på CIC (baltisk rekord, 10. plass i verdenssammenheng). I 2007 ble det felt 27, mens det i 2008 ble felt 37 dyr.

På bjørn, med unntak av binner med unger, kan det drives posterings- og smygjakt fra august til 31. oktober i områder der den er til skade i den hensikt å unngå disse skadene. Det kan med andre ord jaktes på bjørner som er til skade.

I 2009 ble det gitt fellingstillatelse for 60 bjørner, men i løpet av sesongen ble bare 40–45 bjørner felt. I 2010 var det også tillatt å skyte 60 bjørner, men 57 ble felt. I 2011 var det gitt tillatelse for 65 bjørner.

Plasser for bjørnejakt bør reserveres senest 3 måneder før jakten.

Ulv, Canis lupus

Det mest fryktede rovdyret i estiske skoger. Den største felte ulven veide 82 kg. I 2007 ble det felt 39 dyr, i 2008 hele 156. Ulven er vanlig over hele Estland. I 2009 hadde ca 270 ulver tilhold i Estland. I løpet av jaktsesongen fra 1. november 2009 til 28. februar 2010 var det gitt fellingstillatelse for 173, men bare 101 ble felt.

Ulven blir kalt skogens pleier, fordi den jakter på syke eller skadde dyr og begrenser bestandene av gnagere og klovdyr.

Ulvejakt er for de aller mest tålmodige jegerne. Ulvens kløkt og klokskap er beundringsverdig. Desto søtere er seieren når jakten er vellykket. Ulvejakten blir gjort fra en jaktpost med utlagt åte på plass. Den beste tiden er når snøen fortsatt ikke er særlig dyp, i motsatt fall er det vanskelig for rådyrene å bevege seg og ulven har rikelig med mat. Vi har også såkalt flaggjakt for å få tak i ulven. Da må det være nysnø. Vi omringer ulvene, setter flaggene på plass, og jager hundene inn mellom flaggene, der jegere venter dem. I Estland er det veldig mye ulv, det er ingen bekymring for at det ikke skal være ulv. Det viktigste som skal til for ulvejakten er nysnø, ferske spor og en porsjon hell.

Elg, Alces alces

Tidens mest verdsatte storvilt i Estland. Det største dyret i skogene våre. Det har blitt felt elgokser med vekt på over et halvt tonn. Av elg ble det i 2007 felt 4911 dyr, 4133 i 2008, 4031 i 2009, og 4255 i 2010. Det er ca 10 000 elger i Estland. Hvert år blir en tredel av dem felt, men elgbestanden går ikke ned, for tilveksten er også omkring 30% i året. Voksne individer veier gjennomsnittlig 300–500 kg, kalver omkring 100 kg.

Den beste tiden er september og oktober, når elgen har løpetid. Vi har både smygjakt, drivjakt og posteringsjakt på elg.

Hjort, Cervus elaphus

Geviret fra en kronhjort er noe alle estiske jegere ønsker seg. Hjorten er først og fremst utbredt på Hiiumaa (Dagö) og Saaremaa (Ösel). Vi har jaktvald begge steder. På Hiiumaa har det de siste årene blitt skutt flere medaljehjorter enn på Saaremaa. Like fullt kan man med godt hell også felle en medaljehjort på Saaremaa.

For hjortejakt anbefaler vi å reservere i god tid og ta minst 5 jaktdager.

Villsvin, Sus scrofa

Villsvinet kom til Estland på 1920-tallet. Nå er det utbredt over hele landet. Felte villsvin er vanligvis på 50–150 kg. Den største rånen som er felt er på 350 kg, den største purka 300 kg. I 2007 ble det felt 13 818 dyr, sammenlignet med 19 757 i 2008, 20 072 i 2009 og 17 028 villsvin i 2010.

Rånene, som ellers holder seg alene, slutter seg til flokken i løpetiden, med harde kamper der de svakere blir jaget bort. Vinneren befrukter alle purkene i flokken.

Vi arrangerer både jakt fra tårn og drivjakt med hunder. Ønsker du drivjakt med hunder, anbefaler vi å komme sammen med minst 4 venner. For jakt fra tårn er den beste tiden en uke før eller etter fullmåne. I vinterhalvåret går vi opp i tårnet alt klokka 16.00. Vi anbefaler å sitte i tårnet så lenge som mulig. Ettersom det er kaldt om vinteren, må man ha med varme klær.

Rådyr, Capreolus capreolus

Det mest utbredte klovdyret i Estland. Rådyrbestanden er nå i god forfatning. Gjennomsnittsvekten på dyrene er 25–30 kg. I 2007 ble det felt 19 643 rådyr, mot 18 006 i 2008, 15 716 i 2009 og 5075 i 2010.

Paringstiden for rådyrene er fra slutten av juli til slutten av august. På den tiden kan man høre de sterke brølene fra hannene og de stille pipene fra hunnene. Når to hanner møtes, vurderer de hornene, kroppsbygningen og motet hos hverandre. Dersom det er tydelig at en av dem ikke er stor nok til å gå mot den andre, flykter den svakeste. Mener derimot begge hannene at de er sterke nok, begynner de å måle krefter. Kampen pågår til en av hannen flykter eller omkommer. Den sterkeste hannen får retten til å pare seg med hunnen. Rådyrene føder 1–2 (sjelden 3) flekkete unger som i begynnelsen har vanskelig for å greie seg selv. De blir tatt av gauper, bjørner, ulver og til og med rever. Mange rådyr omkommer også under korninnhøstning og på bilveiene.

Gaupe, Felis lynx

Det eneste kattedyret som lever fast i vill tilstand i Estland. Veier i gjennomsnitt 20–25 kg. Ifølge ulike forskningskilder spiser de i året 40–80 rådyr. Rekordstørrelse på skallen 28.99 poeng på CIC (2. plass i verdenssammenheng), rekordstørrelse på skinn 214.84 poeng på CIC, verdensrekord. I 2007 ble det felt 76 gauper, mot 150 i 2008, 184 i 2009 og 181 i 2010.

Gaupene som har vært felt de siste årene har alle vært medaljehanner.

Fellingstillatelse ble i jaktsesongen 2009/2010 gitt for 210 over hele Estland, men det ble bare felt 180 gauper.

Løpetid fra februar til mars. Ett hunndyr kan følge opptil 5 hanner. Hunnen er paringsklar i 3 dager, drektigheten varer 63–74 dager.

I tillegg: bever, mink, hare, mårhund, grevling, mår, bisamrotte, rev, ilder.

En vellykket gaupejakt sikres av nysnø og en god jakthund som jager gaupen opp i et tre. For drivjakt på gaupe anbefaler vi å komme sammen med minst 5 venner. Gaupen beveger seg svært sakte, og fargen på pelsen faller sammen med fargene på naturen, så den er svært vanskelig å oppdage. Vi anbefaler å følge med værmeldingen, og pakke sekken og fly mot Estland når det er varslet nysnø.

BEVER

Beveren ble utryddet i Estland som følge av overbeskatning på midten av 1800-tallet. Beveren inntok igjen estiske områder på andre halvdel av 1900-tallet, og har nå en bestand på om lag 15 000 eksemplarer. Beveren er Europas største gnager. Den bygger hytter og demninger og feller trær. Beveren kan oppholde seg inntil 15 minutter under vann. Løpetiden er i februar og mars. Ungene blir født i juni. En familie består av et par eldre dyr og ungene fra forrige og samme år. Beverhuden er svært slitesterk. De største eksemplarene kan veie over 30 kg. Beveren er byttedyr for ulv og bjørn.

Beverjakt kan drives med feller, nett, saks, dachshund eller terrier fra 1. august til 15. mars. Beverjakt med laika er tillatt 1. oktober til 28. februar. Posterings- eller smygjakt på bever eller utjaging ved hjelp av dachshund eller terrier er tillatt fra 1. august til 15. april. Beverjakt er tillatt året rundt i tilfelle av gjentatte skader forårsaket av bever, som posterings- eller smygjakt eller fangst ved hjelp av dachs eller terrier, dersom fylkets miljøavdeling har utstedt tillatelse til dette.

De viktigste jaktmetodene er smygjakt og fangst ved hjelp av sakser. Beverskaller er høyt verdsatte som jakttrofeer.

Jaktfugler:

I Estland er det tillatt å drive jakt på 37 ulike fuglearter. Fuglejakt om våren er forbudt i Estland.

Storskarv, Phalacrocorax carbo; Gråhegre, Ardea cinerea; Sædgås, Anser fabalis; Tundragås, Anser albifrons; Grågås, Anser anser; Kanadagås, Branta canadensis; Hvitkinngås, Branta leucopsis; Brunnake/pipand, Anas penelope; Snadderand, Anas strepera; Krikkand, Anas crecca; Stokkand, Anas platyrhynchos; Stjertand, Anas acuta; Knekkand, Anas querquedula; Skjeand, Anas clypeata; Taffeland, Aythya Fermina; Toppand, Aythya fuligula; Ærfugl, Somateria mollissima; Havelle, Clangula hyemalis; Svartand, Melanitta nigra; Fasan, Phasianus colchicus; Kvinand, Bucephala clangula; Jerpe, Bonasa bonasia; Rapphøne, Perdix perdix; Sothøne, Fulica atra; Enkeltbekkasin, Gallinago gallinago; Rugde, Scolopax rusticola.